Årvoll værstasjon

 

Startside
Historikk
Tjenester
Plassering
Beskrivelse
Dokumentasjon
Værstasjoner
Ord og utrykk
Kontakt oss

 

 

 

 

 

Beaufort, Francis 
Britisk admiral (1774-1857) som utviklet en skala for hvordan forskjellige vindhastigheter virket på havoverflaten og seilføringen på seilskutene. Skalaen ble satt opp i 1806 og ble senere overført til forhold på landjorden.

Baufort-skalaen

Beaufort Knop m/s   Kjennetegn
0 0-1 0,0-0,2 Stille Røyken stiger rett opp
1 1-3 0,3-1,5 Flau vind En kan se vindretningen av røykens drift
2 4-6 1,6-3,3 Svak vind En kan føle vinden. Bladene på trærne rører seg, vinden kan løfte små vimpler.
3 7-10 3,4-5,4 Lett bris Løv og småkvister rører seg. Vinden strekker lette flagg og vimpler
4 11-16 5,5-7,9 Laber bris Vinden løfter støv og løse papirer, rører på kvister og smågreine, strekker større flagg og vimpler
5 17-21 8,0-10,7 Frisk bris Småtrær med løv begynner å svaie. På vann begynner småbølgene å toppe seg
6 22-27 10,8-13,8 Liten kuling Store greiner og mindre stammer rører seg. Det hviner i telefonledninger. Det er vanskelig å bruke paraply. En merker motstand når en går.
7 28-33 13,9-17,1 Stiv kuling Hele trær rører på seg. Det er tungt å gå mot vinden.
8 34-40 17,2-20,7 Sterk kuling Vinden brekker kvister av trærne. Det er tungt å gå mot vinden.
9 41-47 20,8-24,4 Liten storm Hele store trær svaier og hiver. Takstein kan blåse ned.
10 48-55 24,5-28,4 Full storm Sjelden inne i landet. Trær rykkes opp med rot. Stor skade på hus.
11 56-63 28,5-32,6 Sterk storm Forekommer sjelden og følges av store ødeleggelser.
12 61-> 32,6-> Orkan Forekommer meget sjelden. Uvanlig store ødeleggelser.

Vindens virkning på sjøen

Beaufort Knop m/s   Virkning på sjøen
0 0-1 0,0-0,2 Stille Sjøen er speilblank (havblikk).
1 1-3 0,3-1,5 Flau vind Vindretning sees av røykens drift.
2 4-6 1,6-3,3 Svak vind Små korte, men tydelige bølger med glatte kammer som ikke brekker.
3 7-10 3,4-5,4 Lett bris Småbølgene begynner å toppe seg, det dannes skum, som ser ut som glass. en og annen skumskavl kan forekomme.
4 11-16 5,5-7,9 Laber bris Bølgene blir lengre, endel skumskavler.
5 17-21 8,0-10,7 Frisk bris Middelstore bølger som har mer utpreget langstrakt form og med mange skumskavler. Sjøsprøyt fra toppene kan forekomme.
6 22-27 10,8-13,8 Liten kuling Store bølger begynner å danne seg. Skumskavlene er større overalt. Gjerne noe sjøsprøyt.
7 28-33 13,9-17,1 Stiv kuling Sjøen hoper seg opp og hvitt skum fra bølgetopper som brekker, begynner å blåse i strimer i vindretningen.
8 34-40 17,2-20,7 Sterk kuling Middels høye bølger av større lengde. Bølgekammene er ved å brytes opp til sjørokk, som driver i tydelige markerte strimer med vinden.
9 41-47 20,8-24,4 Liten storm Høye bølger. Tette skumstrimer driver i vindretningen. Sjøen begynner å rulle. Sjørokket kan minske synsvidden.
10 48-55 24,5-28,4 Full storm Meget høye bølger med lange overhengende kammer. skummet, som dannes i store flak, driver med vinden i tette hvite strimer så sjøen får et hvitaktig utseende. Rullingen blir tung og støtende. Synsvidden nedsettes.
11 56-63 28,5-32,6 Sterk storm Ualminnelig høye bølger (små og middelstore skip kan for en tid forsvinne i bølgedalene). Sjøen er fullstendig dekket av lange, hvite skumflak som ligger i vindens retning. Overalt blåser bølgekammene til frådelignende skum. Sjørokket nedsetter synsvidden.
12 61-> 32,6-> Orkan Luften er fylt av skum og sjørokk som nedsetter synsvidden betydelig. Sjøen er fullstendig hvit av drivende skum.